“En evakueringsplan for tårnkraner er ikke bare et flott sikkerhetstiltak, det er en lovpålagt nødvendighet og dermed ikke valgfritt.”
Viktigheten av en fullgod evakueringsplan for tårnkraner
Arbeid i høyden medfører betydelige sikkerhetsutfordringer, og tårnkranførere er spesielt utsatt i nødsituasjoner. En av de største utfordringene for forebygging av kranulykker er manglende rømningsveier fra kranene. Stigebiler til brannvesenet når sjelden over 30 meter. Dette betyr at kranførere som befinner seg langt høyere opp, ikke kan regne med rask assistanse fra nødetatene. For å forebygge kranulykker er det viktig at arbeidsgiver tar det lovpålagte ansvaret. De må sikre at det finnes en primær og en sekundær rømningsvei. Disse må være i samsvar med SHA-planen og lovverket.
Risikoanalyse: Begrensninger for nødetatene og krav til beredskap
Nødetatene har en klar oppgave: å håndtere akutte nødsituasjoner, ikke å være den primære redningsløsningen i en bygge- eller anleggsprosess. Når en kranfører blir akutt syk eller skadet, eller det oppstår brann, må det være en intern plan for rask evakuering. Dette må skje uten avhengighet av eksterne ressurser. Brann- og redningsetaten har i flere tilfeller uttalt at deres stigebiler sjelden når over 30 meter. Mange moderne tårnkraner overstiger dette med god margin. De har også informert om at taugrupper stort sett er en luksus i de store byene. Distriktene har begrenset kunnskap om dette, samt redusert 24/7 kapasitet. Det sagt, vil de selvfølgelig yte sitt aller beste hvis de blir utkalt. Den store risikoen her med tanke på å forebygge kranulykker er tidsaspektet. Dette gjelder spesielt hvis de må kalle inn eksterne ressurser som helikopter.
Ifølge Arbeidsplassforskriften § 2-21 skal alle arbeidstakere raskt og på en sikker måte kunne evakueres fra arbeidsplassen. Dette gjelder også tårnkranførere, som ofte blir glemt i risikovurderinger.
Lovkrav og sikkerhetsstandarder for forebygging av kranulykker
Arbeidsplassforskriften § 4-2
Krever at rømnings- og redningsutstyr skal være tilgjengelig der arbeidsforholdene gjør det nødvendig. For å forebygge kranulykker i tårnkraner betyr dette at en fungerende rømningsvei må være på plass. Slik kan kranføreren evakueres uavhengig av ekstern bistand.
Maskinforskriften 1.1.7
Understreker at maskiner som brukes i farlige miljøer, må ha nødvendige tiltak for sikker evakuering. Dette inkluderer tilstrekkelig førerhusdesign med en utgang som gir rask rømming. Vår redningssekk muliggjør evakuering direkte fra stolen og ut av frontruten på alle tårnkranmodeller.
KTF-standarden 3.3 og 5.3
Stiller klare krav til å forebygge kranulykker. Der står det at det skal være alternative rømningsveier for kranførere. Det skal også være en plan for førstehjelp og evakuering av skadede eller syke operatører.
Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA)
I løfteveilederen til SfS BA krever de at det planlegges for forebygging av kranulykker. I løfteveilederen står det at arbeidsgiver må planlegge for hvordan man skal gjennomføre redning fra tårnkran. Dette inkluderer om det er behov for en evakueringsplattform ved kranhytten eller en oppstillingsplass for redningsbil. Med vår redningssekk er ikke evakueringsplattform nødvendig. Den kan brukes overalt på alle kraner. Dette inkluderer rett ut av vinduet på krankabinen om nødvendig.
SHA-planen: Lovpålagt plan som inneholder krav om evakuering av alle ansatte i nød
I henhold til Byggherreforskriften §7 skal alle SHA-planer inkludere risikovurderinger og tiltak for redning av arbeidstakere i høyden. Denne planen skal også informeres om til samtlige arbeidstakere, inkludert tårnkranførere. Dette betyr at SHA-plan ikke kan anses som ferdig utarbeidet uten en konkret plan for forebygging av kranulykker i form av evakuering av en eller flere tårnkranførere. Dette er et krav som mange prosjekter ikke følger opp godt nok. Det skaper en konstant underliggende og potensielt farlig situasjon for tårnkranoperatørene.
Kranfører kan nekte å kjøre en ulovlig kran
I henhold til Arbeidstakers medvikningsplikt § 2-3, punkt c, har arbeidstakere en juridisk plikt til å avbryte arbeidet dersom det innebærer fare for liv eller helse. Dette betyr at en kranfører kan og bør nekte å operere en kran dersom den mangler lovpålagt rømningsvei eller annet nødvendig sikkerhetsutstyr. Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsforholdene er forsvarlige, men kranføreren har også et selvstendig ansvar for egen sikkerhet. Å rapportere slike mangler som et avvik er ikke bare en rettighet, det er en plikt.
Løsninger: Rømning fra tårnkran med dedikert redningsutstyr
For å imøtekomme lovkravene og skape tryggere arbeidsforhold, må alle tårnkraner være utstyrt med en godkjent rømningsløsning. Dette kan være:
- En redningssekk med automatisk nedsenker, som gjør det mulig for kranføreren å evakuere seg selv på en kontrollert måte.
- Forseglede redningssystemer med lang holdbarhet, som gir en trygg og vedlikeholdsfri løsning. Dette er også det mest miljøvennlige alternativet. Alt vårt utstyr er også reparerbart og kan leveres med hele 30 års levetid forseglet.
- Flukthetter for røykbeskyttelse, slik at kranføreren kan komme seg trygt ned selv i tilfelle brann eller giftig røyk. Den nasjonale entreprenøren Veidekke har krav om dette. DownRight leier også ut slike.
Wolffkran som er en nasjonal aktør med tårnkranutleie, er markedsledende i forebygging av kranulykker. De har allerede for 2 år siden valgt å standardisere vårt redningsutstyr i sine kraner. Dette sikrer at arbeidsgivere og operatører enkelt kan etterleve lovverket, uten å måtte improvisere løsninger i en kritisk situasjon. Daglig leder Frank Kvam uttalte at: «Det har vist seg krevende for kunden å selv finne en løsning som er innenfor alle lover, forskrifter og standarder. Derfor gjør vi det veldig enkelt for kunden å velge Wolffkran, hvor alt er i orden fra dag 1». Frank håper også at samtlige andre kranleverandører følger deres eksempel, slik at vi kan oppnå en bransjestandard for redning og rømning fra tårnkraner i Norge. Dette vil blant annet medføre at nødetatene ønsker å trene med utstyret. Dette ønsker de ikke hvis det finnes flere forskjellige systemer.
Dokumentert opplæring: Teori og praksis
I henhold til Forskrift om utførelse av arbeid § 10-3 og §10-4 og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakere får nødvendig og dokumentert opplæring i sikker bruk av arbeidsutstyr. Dette gjelder spesielt for høyrisikoarbeid som utføres i høyden og operasjon av tårnkraner. Det er avgjørende at operatørene kjenner til korrekt bruk av sikkerhetsutstyr, nødprosedyrer og evakueringsrutiner.
Ifølge Arbeidstilsynet skal opplæringen være spesifikk for det aktuelle utstyret som brukes. Det skal finnes dokumentasjon som bekrefter at opplæringen er gjennomført. Dette betyr at kranførere må ha grundig opplæring i både standard kranoperasjon og bruk av evakueringssystemer. Dette inkluderer for eksempel redningssekker med automatisk nedsenker eller andre spesialtilpassede løsninger. Vi har gratis E-læring.
For å møte disse kravene tilbyr DownRight Academy digital opplæring i bruk av redningsutstyr på flere språk. Det inkluderer norsk, engelsk, polsk og portugisisk. Denne opplæringen sikrer at tårnkranførere og andre arbeidere i høyden får nødvendig teoretisk kunnskap. Samtidig kan de dokumentere kompetansen i tråd med myndighetenes krav.
Mer informasjon om dokumentert opplæring finnes på Arbeidstilsynets nettside.
Konklusjon
Forebygging av kranulykker er i alles interesse. En evakueringsplan for tårnkraner er ikke bare et flott sikkerhetstiltak, det er en lovpålagt nødvendighet og dermed ikke valgfritt. Arbeidsgivere må ta ansvar for at kranførere har en fungerende rømningsvei, og dette må dokumenteres i SHA-planen. Uten dette er risikoen høy for både operatøren og arbeidsgiveren.
Sikkerhet skal aldri overlates til tilfeldighetene. Alle byggeprosjekter bør forebygge kranulykker ved å implementere løsninger for sikker evakuering, før ulykken er ute.
