I dag har UCO donert en tårnkranhytte til DownRight. Dette er nøyaktig den typen vi ønsket oss mest: En Liebherr ECH. Dette er en kranmodell der førerkabinen er en del av selve bæringen i kranstammen og dermed ikke har inngangsdør og en plattform bak. Denne krantypen er ideell for realistiske øvelser for nødetatene.
Hvorfor er denne kranmodellen ideell for redningsøvelser?
Slike design av krankabiner har luker for å komme inn og ut. Det er en luke i bunnen for å komme inn i førerhytta fra stigen opp i tårnet. Det finnes også en luke på toppen av førerhytta. Her kommer man ut til bakbru, vinsjer og vedlikeholdspunkter.
Begge inn og utgangene er avhengig av at operatøren selv kan klatre i en rett stige. Design som dette er derfor kjent for å være spesielt utfordrende for nødetatene når det gjelder redning av tårnkranførere i nød. Klarer nødetatene effektivt redde en kranfører fra denne krantypen, klarer de alt annet også.
Ikke noe galt med designet
Veidekke krever at tårnkranhytter skal ha en «plattform med mulighet for evakuering fra krankabin«. Tanken bak er meget god.
Dette er for å muliggjøre enklere redning av en skadet eller syk kranoperatør. Nøkkelpersoner hos flere nasjonale entreprenører har den samme holdningen.
DownRight mener imidlertid at det absolutt ikke er noe galt med krantypen, men med de eksisterende redningsmetodene som kan være meget ressurs- og tidkrevende. Dette er en av hovedgrunnene for at vi ønsker å trene nødetatene på å evakuere fra ECH-hytter. Dette er den teknisk mest krevende modellen å trene på, men det er fullt mulig å utføres effektivt med riktig metode og utstyr. Andre krantyper (som UCO/Liebherr også har), blir relativt enkelt i forhold.
Med vår redningssekk har kranoperatøren muligheten til å evakuere trygt ned på bakken, selv før nødetatene ankommer skadestedet.
Stigebiler og helikoptre tar lang tid
Dagens stigebiler som brannvesenet disponerer har en arbeidshøyde som er for lav for majoriteten av tårnkraner. De høyeste stigebilene når kun opp til en høyde på ca 30 meter. Oslo sin høyeste stigebil har en høyde på kun 23 meter. Oss bekjent så er Oslos laveste tårnkran 25 meter høy, men de fleste er 40 meter pluss. Dette betyr at egne taugrupper som oftest må ta seg av redningen av tårnkranførere. Tauredning er tidkrevende og som oftest utilgjengelig langt fra de store byene.
Helikopter-redning er en mulighet. Helikopter blir rutinemessig først tilkalt etter lokale nødetater må se seg slått av å løse utfordringen innen en relativt kort tidsramme. Helikopter kan også være på andre oppdrag og dermed ikke ha kapasitet, eller være satt på bakken på grunn av for eksempel uvær.
Hvem har ansvaret?
Brannvesenet og helikopterskvadronene er klare på at arbeidsgiver må ha en plan for å kunne evakuere alle sine ansatte fra arbeidsplassen. Dette inkluderer naturligvis også tårnkranførere. En rømningsvei lovpålagt og mangler dessverre på de fleste tårnkraner. Nødetatene skal kun være en plan B eller helst C. Dette hvis egne metoder og prosedyrer som er skrevet ned i SHA-planen feiler.
DownRight skal lage verdens første mobile treningsrigg for redning fra tårnkraner
DownRight planlegger å benytte kranhytten til å lage en mobil treningsrigg for dette formålet, slik at brannvesenet kan øve på denne redningsmetoden på stasjonene sine, mens de venter på utkall.
Den planlagte treningsriggen skal kunne løftes hydraulisk opp i været og flyttes på en spesiallaget henger. Dette vil gi en svært realistisk og tidseffektiv måte for nødetatene å trene på, da vi eliminerer tiden det tar å klatre. Dette vil forbedre sikkerheten og redningsberedskapen i bygg- og anleggsbransjen.
Norges mest effektive redningsprosedyre?
DownRight Academy på fire språk.
Med den nye redningssekken som DownRight leverer, vil det være mulig å redde en syk eller skadet kranfører ekstremt raskt. Dette vil da være med utstyr som vi ønsker skal være i krankabinen, før ulykken skjer. Metoden er ekstremt tidseffektiv. Den kan utføres på kun få minutter, da ingen må bære klumpete utstyr opp trange stiger med ryggvern. Brannvesenet trenger da bare å sende opp én til to brannkonstabler (uten spesialutstyr) for å kunne evakuere en bevisstløs fører ut gjennom frontruten.
Les om øvelsen på Implenia K2D, hvor kranfører brukte 4 minutter fra han fikk beskjed om å evakuere krana og til han stod trygt på bakken.
En gave som vil glede mange
Denne generøse donasjonen fra UCO viser at de er et selskap som tar helse, miljø og sikkerhet (HMS) på alvor. Dette er noe både DownRight og hele bransjen setter stor pris på.
Nødetatene vil på sikt trene på vår spesialtilpassede rigg og dermed kan også mindre lokale brannstasjoner også få muligheten til å få førstehåndserfaring på utstyret vi ønsker skal bli bransjestandard for tårnkraner.
Må modifiseres og slankes
Selv om tårnkranhytten i seg selv er en fantastisk treningsrigg slik den er, blir den for tung for veitransport med personbil. Riggen i seg selv veier 7,7 tonn slik den står nå. Dette er på grunn av at den er laget med ekstremt solid stål, som skal kunne bære mange tonn. Planen for å utvikle riggen videre vil innebære å ta ut nøkkelkomponenter fra tårnkrana slik som vegger, stol og interiør og sette dette på en lettere aluminiumsramme. Vi skal også få laget en lettere og kort ALU uteligger. Slik kan redning utføres på flere måter, med forskjellige metoder.
Hva skal gjøres?
En tilhenger som klarer en nyttelast på ca 2300 kg, veier ca 1.000 kg selv. En løftebukk for bil som kan løfte vekten av tårnkranhytta, vil veie ca 800 kg. Dette betyr at totalvekten på kranhytta og uteligger ikke må overstige 1.5 tonn. Da må vi slanke transportvekten av gaven fra UCO med over 6 tonn, pluss at vi må legge på vekten av uteligger. Dette er en formidabel oppgave.
Estimert arbeidstid på å få laget treningsriggen vil være minimum ett år.
Egenredning på timeplanen
Fremtidsrettede kranskoler som Biks og Viken Kompetanse har inkludert egenredning i pensum for å bli tårnkranførere. Vi anser dette som livreddende kunnskap og håper at det blir krav i læreplanen om minimum teoretisk kunnskap om egenredning på sikt.
Om UCO Utleiecompagniet AS
UCO Utleiecompagniet AS er en betydelig utleie- og serviceleverandør i Norge. Selskapet ble etablert som aksjeselskap i 2002, men har røtter tilbake til 1997 da Selmer Maskinutleie ble startet. UCO spesialiserer seg på å betjene det profesjonelle markedet, inkludert industri, offentlige virksomheter, entreprenører, byggmestere og andre aktører innen bygg- og anleggsnæringen.
Som et datterselskap av Skanska Norge har UCO avdelingskontorer spredt over hele landet. UCO er Norges største tårnkranutleier og har en imponerende maskinpark med moderne tårnkraner fra flere av verdens ledende kranprodusenter.
En ekstra takk!
Vi ønsker genuint å takke Daglig Leder for kran Kjetil Tettum og Maskiningeniør Espen Stensbak. Dette var de to nøkkelpersonene i UCO som viser oss tillitt med å gi oss denne muligheten og å samtiidg hjelpe DownRight å vokse.
